Om tingene mine

Jeg jobber fram unikater med dreieskiva som utgangspunkt, bruker steingodsleire og brenner oksyderende til ca. 1245 grader.

De dreide gjenstandene går nesten alltid gjennom en deformeringsprosess, hvor jeg starter med en idè som under bearbeidinga transcenderer mot et nytt uttrykk. Krukka blir et vesen med integritet og egenart som jeg skal forløse – vi kommuniserer.  Jeg opplever denne oppdagelsesferden som essensiell for min skaperglede og en forutsetning for konsentrasjon.

Glasur legger jeg senere på i flere lag og lar form og farge/overflate spille sammen og mot hverandre.  Jeg forsøker å lytte meg til hva utgangsformen vil. Når jeg lykkes med prosessen, står gjenstanden der til slutt og tar rommet rundt seg. Den kommuniserer med tilskueren, kroppslig. Hver krukke er eksklusiv. Alle er ulike og allikevel del av samme familie.

Jeg har stor respekt for det som tidligere keramikere har gjort før meg, og føler en sterk tilknytning til deres arbeider. Historien ligger som et ekko i mine krukker. De er samtidig bærere av mitt spesielle fingeravtrykk.